OUROM
Historie
Ourom: uttales 'auromm'. Antagelig kommer navnet av ordet 'aur' som betyr grus. Aurom er flertallsform i dativ av aur. (Kilde Olaf Rygh, Norske Gaardnavne). Skrivemåten Ourom kom nok med dansketida. Jordarten rundt garden er veldig grusholdig, så navnet gir absolutt mening.
En annen forklaring er at det norrøne ordet 'aurom' også kan bety "den andre" eller "annen". Ordet finnes blant annet i Draumkvedet, hvor 'auromheimen' er en slags åndeverden. Den blir også kalt 'annheimen', altså 'den andre heimen'. Det er også andre mellomalderviser hvor ordet brukes med samme betydning.
De første kjente skriftlige kilder vi har hvor Ourom er nevnt er fra 1612, da var Ourom en såkalt ødegård. Ødegård var en egen klasse med små gårder, men det kan også bety en gård som hadde ligget øde (siden Svartedauen) og så blitt tatt i drift igjen. Mange gårder som hadde ligget øde siden midt på 1300-tallet ble tatt i bruk fra slutten av 1500-tallet og framover, da hadde vel folketallet økt igjen etter flere runder med pest og dårlige år.
Første kjente bruker er Peder Ourom. Så er det nevnt en Ola Ourom, som ble etterfulgt av Torgjer Olsen Ourom og Ola Torgjersøn Ourom. På 1600-tallet var Ourom krongods, altså eid av kongen som så mange andre garder den tida. Før 1710 ble bøndene i Ourom sjøleiere, og garden var på handel flere ganger fram til 1740-tallet. fra engang etter 1750 har Ourom gått fra far til sønn eller datter helt til i dag.
Flyfoto av Ourom trolig fra 1950-tallet, før flere av bygningene ble revet. Vi ser fra venstre fjøset med trev, sauefjøset sees såvidt bak. Låven og nedre stabburet nærmest, med stallen rett bak låven. Det lengste huset var våningshus, mens det lyse var føderåd. Ovenfor våningshuset sees ei bu med aurbu under, skålen bak den igjen, og øvre stabburet med klokketårn. Eldhuset lå mellom føderådshuset og veien og synes ikke. Smia ligger et stykke utenfor venstre billedkant. Av disse husene er fjøset, de to stabburene og smia igjen. Det nye våningshuset står der den gamle føderåden lå.
Familien Ourom ca 1905. F.v.: Randine Ourom, Elise Ourom (f. Skyberg), Kristian Ourom, Østen Ourom og Edvard Ourom
Odd Bjerke har samla mye historie om Tretten på sin nettside:
https://trettenhistorie.blogspot.com/
Herunder ei side hvor folketellinger og brukere i Ourom og underliggende/fradelte bruk er listet opp:
https://trettenhistorie.blogspot.com/2023/11/aurom-gnr131.html
Brukere i Ourom:
Ola Håkon Sætha Ourom f. 1981 g.m. Solveig Ouren, Vingrom, f. 1981
Ola Håkons foreldre:
Magne Sætha, f. 1947, g.m. Berit Bergseng, Næroset, f. 1947
Magnes foreldre:
Ole Sætha, f. 1918 i Vågå, g. m. Borghild Ourom f. 1921
Borghilds foreldre:
Edvard Ourom f. 1884, g.m. Ingebjørg Berntsdatter Berg
Edvards foreldre:
Østen Eriksen Ourom, f. 1842, g.m. Elise Eliasdatter Skyberg f. 1860
Østens foreldre:
Erik Knutsen Ourom, f. 1813, g.m. Rakel Østensdatter Tande
Eriks forledre:
Knut Eriksen Ourom f. 1779, g.m. Anne Knutsdatter
Knuts foreldre:
Anne Knudsdatter Ourom f. 1753 g.m. Erich Erichsen Hong
Annes foreldre:
Anne Svendsdatter Ourom f. 1723 g.m. Knud Clemetsen Stalsberg
Et av disse leddene, Anne Knudsdatter gift med Erich Erichsen Hong, bodde ikke i Ourom. Anne var født i Ourom og giftet seg til Nordre Hong. Da ble Ourom drevet (leid?) av en Knut Hansen Kalstadrud med frue Marte Reistad. Det var forøvrig trolig denne Knut som bygde det nåværende sæterhuset. Deres datter, Anne Knutsdatter, ble gift med sønnen til Anne og Erich på Hong, og disse drev gården videre. Slik ble gården værende i slekta.
Anne Svendsdatters foreldre er ukjent. I 1711 kjøpte Tor Evensen og sønnen Even Torsen garden. Even Torsen Ourom var bonde i Ourom fram til 1730-tallet, da en Thore Olsen var bonde her. Var han gift med Evens datter? Iallefall lovte Thore at Even og kona skulle ha Ouromssveen til føderåd. Ouromssveen har også blitt kalt Evensløkken, og dette stammer nok fra denne Even.
Thore tok over sin fedrenegård Lien i Øyer, og Ourom var på handel et par ganger på 1740-tallet.
Noen kilder tyder på at Ourom var delt i to bruk i perioder, kanskje var Ouromssveen et eget bruk. Det var iallefall en husmannsplass der tidlig på 1700-tallet.
Før disse salgsrundene var det iallefall tre generasjoner på rad i Ourom hvor brukerne het vekselvis Ole og Torgjer. Mye tyder på at den siste Ole døde tidlig, og det var hans enke som solgte gården i 1710. De hadde to døtre som vokste opp, men det er uvisst hvor det ble av disse.
Mari Olsdatter Ourom f. 1702 / Anne Olsdatter Ourom f. 1706 (vet ikke noe mer om disse)
Ole Torgersen Ourom f. ? g.m. Anne Nilsdatter
Torger Olsen Ourom f. 1627 g.m. Marte
Ole Olsen Ourom f. ? g.m. Mari Bjørnsdatter Rindal f. 1593
?
Peder Ourom
?
Ole Torgjersen hadde en søster som het Goro Torgjersdatter. Hun ble gift med Svend Stenersen Bjørnstad. Kan de være foreldre til Anne Svendsdatter g.m. Knud Clemetsen Stalsberg?
Utover dette vet jeg ikke mye. Dersom noen som leser dette vet mer enn det som står her er jeg veldig interessert i å høre om det. Ta kontakt med meg på ola.ourom@gmail.com
Kaldor gard i Øyer har fine sider for den som leter etter slekt: www.kaldor.no
Noe av tunet i Ourom før 1959. F.v.: Brønn med brønnstang, føderådshus, noe av låven og våningshuset. Fjøset med trev sees såvidt bak våningshuset.
Over: Fra tunet i Ourom ca 1950. Fra v. sees våningshus, bu, skåle og øvre stabburet. Brønnen i framgrunnen.
Et litt falma bilde som viser Ourom i 1907, tatt fra grinda. Vi ser førådshus til venstre og våningshus til høyre. I framgrunnen er brønnstanga og brønnen, og bak førådshuset aner vi nedre stabburet til venstre og låven til høyre. Bak våningshuset skimtes takutstikket på fjøset til venstre, og sauehuset og bua sees på høyresida.
Mer historie kommer kanskje etterhvert...
